Velkommen til bloggen vår!

Fra NSKI til Buskerud Teater: Ida-Kristins reise

kontakt@nski.no (NSKI Høyskole) — Wed, 30 Oct 2024 11:48:16 GMT

Fra NSKI til Buskerud Teater: Ida-Kristins reise

Vi i NSKI Høyskole er stolte av våre tidligere studenter, og denne gangen vil vi løfte frem Ida-Kristin Tovstaul, som nylig har fått fast stilling i Buskerud Teater! Hennes vei etter studiene har vært imponerende, og arbeidet hun gjør i dag viser hvordan scenekunst kan være en kraft for fellesskap, utvikling og kulturell formidling.

En kreativ stemme i Hallingdal

Som teaterinstruktør og regissør har Ida-Kristin sin base i Hallingdal, der hun jobber med barn og unge gjennom kulturskolene i Hemsedal, Gol og Hol/Geilo. Gjennom sin innsats skaper hun trygge og kreative rom for unge, der de får uttrykke seg, utvikle talentet sitt og utforske teatrets mange muligheter. Hun brenner for å gi unge mennesker spilleglede og en scene å utvikle seg på, noe som gjenspeiles i det arbeidet hun gjør i teatergruppen sin.

Den Unge Scene (DUS): En unik sjanse for unge skuespillere

En av Ida-Kristins grupper deltar i år på Den Unge Scene (DUS), et nasjonalt prosjekt for ungdomsteater i Norge som bringer teaterproduksjoner til nye høyder. Gjennom DUS får ungdommene oppleve en profesjonell prosess fra idé til ferdig forestilling, med mulighet til å stå på scenen foran et større publikum. For mange unge er dette en sjelden anledning til å utvikle ferdighetene sine i et profesjonelt miljø, noe som gir dem både mestringsfølelse og verdifulle minner.

Skarvespelet og Marispelet – sterke opplevelser i naturskjønne omgivelser

Blant prosjektene i Buskerud Teater har Ida-Kristin vært regi på Skarvespelet både i 2023 & 2024. Skarvespelet er et historisk teaterstykke satt opp ved Hallingskarvet. Her møter publikum sagn og legender under åpen himmel, noe som gir en magisk opplevelse der naturen spiller en sentral rolle. Utenfor Buskerud Teater har Ida-Kristin også vært produksjonsleder på Marispelet ved Rjukanfossen siden 2019. Marispelet formidler en historisk kjærlighetshistorie som har rørt publikum i snart 20 år. Til neste år feirer Marispelet sitt jubileum, og vi gleder oss til å se hva Ida-Kristin bringer til denne spesielle markeringen.

Internasjonalt samarbeid i Spania

Denne høsten tok Ida-Kristins engasjement henne til Spania, der hun deltok i prosjektet Fønix – et internasjonalt samarbeid som går over to år (2024 og 2025). Prosjektet har som mål å utvikle metoder for å hindre polarisering og styrke demokratiet blant ungdom, og det setter fokus på hvordan kunst kan skape positive endringer og bidra til en mer sammensveiset fremtid.

Veien videre

Ida-Kristins reise er et inspirerende eksempel på hvordan en utdanning i scenekunst kan lede til meningsfulle karrieremuligheter. Hennes arbeid i Buskerud Teater viser hvordan teater kan bringe folk sammen og skape trygge rom for personlig og kreativ utvikling – spesielt for de yngste.

Vi heier på Ida-Kristin og gleder oss til å følge henne videre!

Øyvind Frøyland om Method Acting

kontakt@nski.no (NSKI Høyskole) — Mon, 30 Sep 2024 11:56:49 GMT

I et nylig intervju med Skuespillerpodden deler vår rektor, Øyvind Frøyland, sine tanker om amerikansk Method Acting. Gjennom intervjuet får vi innblikk i hvordan denne innflytelsesrike skuespillteknikken gir skuespillere muligheten til å leve seg dypt inn i sine roller og skape autentiske, sterke prestasjoner.

Frøyland, som har bred erfaring både som skuespiller og pedagog, gir oss en spennende reise gjennom teknikkens historie, samt tips til hvordan man som skuespiller kan bruke metoden til å løfte sitt eget håndverk.

Les hele intervjuet på Skuespillerpodden her , og få et unikt innblikk i en teknikk som fortsetter å forme skuespillverdenen.

Tilbake fra utveksling i USA

Wed, 20 Mar 2024 12:50:55 GMT

Pernille forteller om sitt semester på utveksling i USA

Studenter på skuespill og musikkteater har mulighet til å reise til USA på utveksling gjennom vår utvekslingsavtale med Southeast Missouri State University (SEMO). På både høst- og vårsemesteret i andreklasse sender vi studenter til SEMO, og tar imot amerikanske studenter hos oss.

Musikkteaterstudent Pernille Jellum var en av de som benyttet seg av denne muligheten i år. Vi tok en prat med henne da hun kom hjem, for å høre mer om hvordan oppholdet var!

Hvor og når var du på utveksling?

Jeg var på utveksling i Missouri, som ligger i midten av USA. NSKI samarbeider med Southeast Missouri State University, forkortet SEMO. SEMO ligger i en liten by kalt Cape Girardeau, ca. to timer sør for St. Louis. Jeg var på utveksling høstsemesteret i 2023, altså første halvdel av andre året på musikkteaterlinjen.

Hvordan var det å gå på amerikansk college?

Å få den amerikanske college-opplevelsen var utrolig gøy og annerledes enn å være student i Oslo. Det var utrolig mange tilbud og arrangementer for studentene, alt fra rec-senteret med svømmehall, klatrevegg, treningsstudio, dansestudio, volleyballbane, basketballbane, bane for alle mulige slags sporter, til e-sport rom. Det var utallige studentforeninger for alle mulige sporter. Jeg var blant annet med i klatreklubben, som var utrolig gøy, og et skikkelig godt miljø. Det var også foreninger for e-sport, som hadde turneringer regelmessig, en rekke utviklingsprogram for lederskap ect., strikke- og hekle-klubb, og glee-club, impro-klubber og alt mulig annet man kan se for seg at en amerikansk college har.

I tillegg arrangerte skolen en rekke ambisiøse arrangementer, som slippin’slide, move-in bash, trivia-kvelder, “Jaws i svømmehallen”, gressskar-rebus, høstfest, halloweenfest, vinterfest, og mye mer, i tillegg til alle oppsetningene av studentene på River Campus (fakultetet for studentene innen utøvende kunst), alle sportsarrangementene, og spesielt de rundt amerikansk fotball, som var enorme. Da hadde man tailgating først, hvor det ble gitt ut masse gratis mat og snacks og folk spilte musikk, og ofte fester etter kampene.

Homecoming Paraden var også veldig stor, hvor studenter fra alle mulige foreninger og grupper var med og gikk. Det var utrolig mange mennesker man var omgitt av hver dag, og veldig koselig å bare kunne gå ned i gangen uten å planlegge noe som helst, men dumpe inn i noen man kjente og bare finne på noe spontant.

Det var også stas fordi Cape Girardeau er en “College Town”, så det var veldig mange rabatter og goder for SEMO-studenter på butikkene downtown, og alle som bodde der kjente godt til SEMO. Det var gøy å høre historier fra de lokale om hvordan SEMO hadde vært da de gikk der.

På en måte var det også litt uvirkelig, for man levde i sin egen lille isolerte studentboble. Det var så mye som var tilgjengelig på campus, så av og til glemmer man at det finnes barn og foreldre og besteforeldre, ikke bare studenter og professorer. Det var utrolig mange varme, generøse, imøtekommende, morsomme og herlige studenter. Det var veldig interessant, for på avdelingen for performing arts var det en del studenter som hadde reist fra rundt om i hele landet. Samtidig gikk det også mennesker på SEMO som aldri hadde vært utenfor Missouri. Så var det jo også de internasjonale studentene. Det var veldig sprøtt å være i et miljø omgitt av mennesker med så mange ulike erfaringer og synsvinkler.

Jeg var også veldig fornøyd med alle lærerne, og likte at de ikke hadde et så formelt forhold mellom seg og studentene som jeg kanskje forventet av en amerikansk College. Jeg lærte utrolig mye, og fikk masse inspirasjon.

Hvordan er en studiedag på utveksling?

Jeg pleide å stå opp rundt 7, ta shuttelen (skolebussen) fra “Main Campus” til “River Campus”, hvor jeg hadde alle timene mine. Som regel spiste jeg frokost i “Vinnies dining hall” med noen av de jeg hadde klasse med, og så hadde jeg en 80 minutter lang time med undervisning. Fagene jeg hadde var stage combat, musical theater performance, ballett, sangtimer, bevegelsesimpro og skuespill for film og TV. Vi spiste som regel lunsj ute med utsikt over Mississippi river og Emerson Bridge, som går over til Illinois. Det var nesten alltid strålende sol. Etter lunsj hadde jeg som regel to 80 minutter lange timer, før jeg var ferdig for dagen. Da hadde jeg kanskje Jukebox-øvelse, eller tok shuttelen tilbake til Main Campus. Jeg spiste middag med de som var i dining hallen på main campus. Var vi heldige fungerte iskremmaskinen, og vi kunne spise soft serve med cinnamon toast chrunch. Vi gikk ofte kveldsturer, enten til den nærmeste parken, eller gjennom hovedgata Broadway, hvor det var veldig mange koselige butikker, ned til elven. Ellers dro jeg ofte til rec-senteret for å klatre med klatreklubben, eller vi hang på rommene til hverandre. Stilletiden var klokken 11, men den ble ikke alltid tatt like seriøst.

Hva lærte du på utveksling?

Jeg lærte at det som regel kommer til å ordne seg, selv om det virker som uoverkommelig mye papirarbeid og dokumentasjon og prosedyrer å fikse før man drar. Ikke få panikk!

Jeg lærte også at det er utrolig mange hjelpsomme, sjenerøse mennesker som er villige til å hjelpe deg om du skulle trenge noe praktisk, tilbyr seg å lage mat til deg, ta deg med på typisk amerikanske opplevelser, inviterer deg hjem til seg på Thanksgiving, eller tilbyr seg å være din private sjåfør (ikke ta kollektivtransporten i Oslo for gitt). Jeg lærte at du alltid bør komme tidlig når du skal se amerikanske fotballkamper, for de deler ut gratis t-skjorter.

Jeg lærte masse av mennesker fra ulike kulturer fra hele verden, siden SEMO også hadde en rekke internasjonale studenter. Jeg lærte at mange mener setebelter er oppskrytt. Jeg lærte at man alltid bør ha på seg cash i USA. Jeg lærte at man ikke må gå for nær forhenget på basketballbanen, for da kan det hende noen “takler deg” så du ikke kan gjøre hoppene i balletten på over en måned. Jeg lærte også at Missouri er varmere enn du tror det kommer til å bli.

Hvordan bodde du?

Jeg bodde i Towers North, i Towers komplekset som består av fire tårn på tolv etasjer hver. Det var boligkomplekset som huset flest mennesker på Main Campus. Jeg bodde i en firemanns suite hvor to og to bodde sammen, og alle delte bad, men romkameraten min dukket aldri opp, så jeg hadde rommet for meg selv. Suitematen min hadde heller ingen romkamerat, så det var bare vi to som delte bad. Vi hadde et oppholdsrom og et “kjøkken”, som bare hadde en vask og mikrobølgeovn. Det var også et større kjøkken i første etasje. Alle som bodde på Campus forpliktet seg også til å abonnere på en “meal plan”, så de serverte alle måltidene i dining halls omkring på campus, i tillegg til enkelte kjeder som Subway, Panda express, Starbucs, Chick-Fil-A og lignende.

Hvordan var hovedproduksjonen du var med på?

Jeg var med på the Big Band Holiday Jukebox. Det var veldig annerledes enn noen annen oppsetning jeg har vært med på. Vi hadde veldig få øvelser, så både innstuderingsperioden og prøveperioden var uvanlig korte. Likevel var det mange numre å lære inn, med stort cast og mye koreografi og koring. Derfor måtte man bruke tiden man hadde godt, samarbeide og stole på at arbeidet man hadde gjort, satt. Det var utrolig mange dyktige studenter, så det var veldig gøy at alt bare klaffet på premieren. Det var også en veldig god erfaring å ha med seg videre, siden kaoset som ofte oppstår første dag i prøveperioden på scenen, ofte løses til slutt. Det var veldig stas å få opptre i Donald C. Bedell Performance Hall, som rommer et publikum på 950 mennesker. Jeg fikk til og med sunget “Sonjas sang til Julestjernen” på Norsk, som var en skikkelig spennende. Det var utrolig gøy å jobbe med så mange flotte mennesker, og en magisk opplevelse i førjulstiden.

Hvordan føles det å være tilbake?

I starten var det helt sprøtt å være tilbake til Norge. For det første å komme tilbake til et nedsnødd Gardermoen, og kjenne ordentlig kulde igjen. Og så kjentes det stille og rolig ut her sammenlignet med Cape. (Det kan også være fordi jeg kom rett fra New York). Det aller rareste er kanskje hvor fort jeg vendte meg til de gamle rutinene. Etter et par dager her kjentes det nesten ut som om jeg aldri var borte. Det var utrolig godt å se alle venner og familie igjen.

Samtidig var det enda rarere å forlate menneskene i USA, for jeg visste at det var mange av dem jeg aldri ville se igjen. Jeg savner dem veldig, og håper å få gjenforenes med så mange som mulig en dag.

Vil du anbefale andre å dra på utveksling?

Jeg vil virkelig anbefale å dra på utveksling! Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker, fått så mange venner fra alle verdens kanter, lært utrolig mye både om meg selv og verden rundt meg, blitt mer selvstendig, og skapt så mange minner for livet.

Manusstudent i praksis hos Filmmagasinet

Thu, 09 Nov 2023 16:47:52 GMT

En smak på selvstendighet

Tredjeklasse er alltid et spennende år for studentene. Alt man har lært gjennom de to første årene på NSKI begynner å falle på plass, man ser ting i et nytt perspektiv og innser hvor mye man faktisk har lært. Som tredjeklassing møter man på nye utfordringer, og det stilles høyere krav til selvstendighet.

Spesielt manusstudentene får for alvor kjenne på denne selvstendigheten. Kort tid inn i høstsemesteret tvinges de til å forlate redet og reise ut i verden på egen hånd, i det de begir seg seg ut i: PRAKSISPERIODEN. Manusstudentene er de eneste studentene på NSKI som har praksis, noe som virker fjernt, ukjent, spennende, og kanskje også litt skremmende, for andre NSKIere.

Jeg har tatt en prat med Thomas Jonathan Cassidy , student i 3. klasse manus, for å lære mer om manusstudentenes praksisperiode.

Studentene selv er ansvarlige for å finne praksisplass, men skolen gir god veiledning i prosessen, og bidrar hvis man skulle trenge det. Det var det ikke behov for denne gangen - innen praksisperiodens start hadde alle i klassen funnet en arbeidsgiver.

Filmmagasinet

Thomas tilbrakte sine fire praksisuker hos Filmmagasinet. Her fikk han blant annet prøve seg som filmanmelder. I løpet av praksisen fikk Thomas anmelde totalt tre spillefilmer, under god veiledning av redaktør Eirik Bull. «Jeg hadde ikke mulighet til å møte ham (redaktøren) før på tirsdag (…), og så begynte jeg allerede på onsdag å anmelde en film som heter After Everything .» Thomas forteller at redaktøren ga god hjelp i prosessen. «Alt jeg skrev ble jo sendt til ham, så redigerte han og gjorde det litt finere og flottere, noe jeg satte veldig pris på.» Anmeldelsen av After Everything kan leses her .

I forbindelse med anmeldelse av nykommerfilmer holdes det egne pressevisninger for journalister. Alt dette foregår på Vega Scene. «Vi møter der klokka 9 på morgenen, og da er vi liksom i jobbmodus». Han forteller at dette blir en helt annen filmopplevelse enn om man er på kino med venner eller kjæreste. Hele veien må man tenke grundig gjennom hva man syns om filmen og hva slags inntrykk den gir. «Det blir helt annerledes. Så det var jo noe nytt jeg lærte, men det var utrolig gøy.»

Varierende kvalitet

Uken etter fikk Thomas anmelde enda en ny spilefilm, kalt Voice . «Det var en film som jeg ikke syntes var så veldig bra. (…). Den fikk dessverre en slakt hos meg,» sier han. Det er utfordrende å skrive en negativ anmeldelse. På den ene siden har man et ansvar for å gi en ærlig og realistisk tilbakemelding til de som vurderer å se filmen. Samtidig må man gjøre det på en måte som ikke støter de som har laget filmen. Thomas forteller at han var veldig forsiktig med hvordan han formulerte seg, for å utføre oppgaven best mulig for alle parter. Les Thomas’ anmeldelse av Voice her .

Nettopp denne variasjonen i kvalitet gjør at man virkelig kan verdsette de skikkelig gode filmene. Den siste store oppgaven Thomas fikk under praksis var å skrive en artikkel om storfilmen Sulis 1907 , med intervju av en av hovedrolleinnehaverne - skuespiller Rune Temte. «Jeg og redaktøren reiste ned til Drammen (…) og hadde en veldig hyggelig samtale (med Temte) på en kafé langs elven der.» I løpet av dagen snakket de mye om innspillingen. Temte kom også med gode råd til skuespillere. Thomas er nemlig ikke bare manusforfatter, han har også mye erfaring som skuespiller selv. «Det beste rådet han kom med, det var ‘ Don’t try. Bare vær deg selv og go for it ’.» Det nærmest glitrer i Thomas’ engasjerte øyne når han viderefører dette rådet. Artikkelen, med flere gode råd og historier, kan leses her .

Vellykket praksis

Hva føler Thomas at han sitter igjen med etter fire uker i praksis hos Filmmagasinet? Han forteller varmt om at redaktøren var veldig opptatt av at Thomas skulle få best mulig utbytte av praksisen. For det første har perioden vært veldig bra for nettverksbygging både som manusforfatter og skuespiller, både innen Filmmagasinet og med andre han har møtt gjennom perioden. Han har fortsatt god kontakt med Filmmagasinet, som har gitt ham flere muligheter i etterkant. «Jeg kan fortsatt anmelde filmer for dem, så det har jeg valgt når jeg har mulighet til det. (…) Og jeg er også med i podcasten til Filmmagasinet, så jeg er litt der av og til.» Videre forteller han at han bisto litt teknisk med podcasten under praksisperioden. Etter praksisen har han også medvirket i flere episoder.

Alt i alt er Thomas veldig fornøyd sin tid hos Filmmagasinet. Nå retter han fokuset tilbake til arbeidet på NSKI, hvor han skal begi seg ut på det største prosjektet han skal ha på NSKI: skriving av bacheloroppgaven.

Lurer du på noe om praksisperioden eller livet som manusstudent? Les mer om vårt studietilbud eller kontakt en tidligere manusstudent på anne-vik@hotmail.com

"Kristina frå Duvemåla" på Bømlo

Tue, 01 Aug 2023 14:01:55 GMT

Her kommer en liten stemningsrapport fra vår tidligere student i musikkteater, Guro Stakseng Lindvik, som denne høsten er med på musikalen "Kristina frå Duvemåla" på Bømlo teater:

Vi er nå litt over en uke inn i prøveperioden og det er under en uke igjen til premierekveld! Siden det er nypremiere med mange både erfarne og flinke folk som var med sist (i 2021) er prøveperioden intensivert, og mye arbeid skal gjøres på kort tid. Heldigvis er det en god miks av et stødig lokalt ensemble, semiprofesjonelle, og dyktige, imponerende profesjonelle med. Castet kunne ikke vært bedre etter min mening. Vi har hatt noen korøvinger på forhånd og alt av materiale er sendt til oss i god tid så vi har fått øvd før vi kom. Likevel er det gøy å kjenne at så mye sitter fra for to år siden, og flere ganger har jeg kjent at jeg kan stole på kroppen sitt muskelminne når det ble godt innarbeidet sist. Da har man så mye mer man kan utvikle, spisse til og gjøre enda bedre, og det er ikke mange ganger man får mulighet til i en produksjon.

Siden alle er godt kjent med materialet startet vi prøvedagene med en musikalsk gjennomgang, før vi gikk på scenen samme dag (som ble bygget av gode folk før vi kom) og begynte å ta scenene i nesten kronologisk rekkefølge fra start. De større rollene har egne prøver på scenene som ensemblet ikke er med på. Da kan vi når vi har tid til overs hjelpe til med kostymer, øve eller restituere. Tredje prøvedagen gikk vi gjennom det største skiftet i første akten, og det var veldig mye teknisk som skulle på plass. Når går hvem på scenen? Hvem skal bære hva? Vi har rekvisitter, møbler og diverse som skal enten av eller på scenen, flyttes eller bli værende. Entreer og sortier avtales, og man markerer hvor man har f.eks. Hurtigskift. Jeg husker fra sist at de første gangene jeg gjorde dette var det stressende i begynnelsen, men så etter noen prøver hadde jeg nesten god tid på det. Mye av det handler om å skynde seg sakte. Under scenen er det mørkt og mange rekvisitter og folk stående, så da har vi f.eks. som hovedregel at man ikke skal løpe under scenen for sikkerheten sin skyld. Her er det veldig greit å lage seg en slags rute på hvor man går og står til enhver tid, ikke bare på scenen.

Noe av det jeg tror er unikt med Bømlo og det å få spille her, er ikke bare uteteateret Moster Amfi, men at vi blir en så sammensveiset gjeng når det er så mange tilreisende. Bømlingene er helt utrolige på å ta oss inn i varmen og gjøre at vi føler oss velkomne. Det er veldig godt samhold og vi hjelper hverandre for å få de beste resultatene. Jeg er aldri redd for å spørre sidepersonen om det er noe jeg lurer på, og prøver selv å gi gode svar og hjelpe andre hvis de spør meg. For meg som er nyutdannet er det også veldig inspirerende å få se alle andre i aksjon, og arbeide og bli kjent med noen av de beste i Norge.

Selv om jeg for det meste har hatt samme rolle som i forfjor, har jeg også fått brynt meg litt på å ha andre oppgaver og ting å gjøre på scenen, som har vært veldig kjekt å få bli med på. Der er det godt å kjenne på at man har mer overskudd til å lære mer og gå i dybden på det man allerede kunne fra før, både med tanke på egne ferdigheter men også forventninger til meg som ferdigutdannet.

Allerede prøvedag 9 kom vi oss gjennom hele musikalen med kostymer! Det ble gjort uten stopp, også fikk vi kommentarer av regissør etter gjennomgangen. Da noterer alle ned det som gjelder dem og forbedrer det til neste runde. Dagen før tok vi også programbilder og prøvde kostymene. Imorgen skal vi ha sitteprøve med orkester, de har øvinger separat nå mens vi jobber på scenen. Det skal bli veldig kult å få støpt det sammen og jeg gleder meg til vi starter forestillinger!

Litt av stjernelaget bak:

Regi: Jostein Kirkeby-Garstad

Koreografi: Simen Gloppen/Gard Hjertaas Bjørnson/Anette Stokke

Musikalsk ansvarlig: Gunvald Ottesen

Vokal/Korleder: Øystein Lund Olafsen

Kostyme: Eva Hodnefjell

Scenografi: Gjermund Andresen

Også selvfølgelig Bømlo Teater som arrangør og produsent! Sjekk ut dem på Instagram og Facebook for enda mer videoer og bilder, de har lagt ut mye de siste dagene:

https://www.facebook.com/profile.php?id=100064898101492

https://instagram.com/bomloteater?igshid=MmU2YjMzNjRlOQ==

Også denne videoen fra under scenen:

https://fb.watch/m2F8OhD4Bl/

Bildene er tatt av Peter Tubaas.

Et ekstremt relevant studium! - et intervju med Christer Tornell

Wed, 21 Jun 2023 09:37:18 GMT

Christer Tornell har undervist ved NSKI Høyskole i flere år nå, og han har delt med seg av sin rike kunnskap og erfaring fra sin lange karriere.

I tillegg til å undervise på BA i Musikkteater har han i år fungert som studieveileder for vår videreutdanning «Årsstudium i scenekunst», og vi ønsket å høre med ham hvordan han har opplevd dette oppstartsåret fra sitt perspektiv:

«Jeg har selv jobbet i mange år som kunstner i det frie feltet så føltes det helt naturlig og samtidig utrolig spennende i å takke ja til å fungere som studieveileder for Årsstudium i Scenekunst.
Å følge disse unge talentfulle nyetablerte kunstnerne har vært en fantastisk opplevelse og det har vært enormt berikende og lærerikt for meg.
Noen av dem kom rett fra et bachelorstudium i teater og noen har arbeidet i det frie feltet en periode, men felles for alle er at de har tatt et bevisst valg om å lære mer om både skuespillerfaget og hvordan bygge opp en teatergruppe.»

Videre spør vi ham hvordan han ser at studiet forbereder studentene faglig for å arbeide i bransjen?

«Vi fikk samlet meget erfarne og kompetente veiledere innenfor bransjekunnskap, skuespillerfag og teaterproduksjon til å undervise.

Studentene fikk først en introduksjon på tre uker hvor klassen ble kjent med hverandre gjennom å improvisere frem og skrive korte tekster, som så ble iscenesatt i ulike rom på skolen. Dette fungerte også som en forberedelse til prosessen mot å produsere stedspesifikt teater. Dette arbeidet ble veiledet av Skuespiller og pedagog Line Brå Johansen.

Studentene produserte i første semester en egenskapt barneforestilling, «Om jeg var en dagbok», først med Christine Helland fra Buskerud Teater som veileder i kreativ skriving av manus, og så med Cecilie Jørstad som kunstnerisk veileder av produksjonen.

Videre arbeidet de med scenograf Gjermund Andressen hvor de lærte om og jobbet med å bygge enkle scenografiske løsninger som er egnet for blant annet turnévirksomhet.

Norsk Scenekunstbruk inviterte dem til samtale for å bli kjent med denne nasjonale formidler av scenekunst for yngre målgrupper, og en representant for scenekunstbruket fikk også sett barneforestillingen.

Skuespiller Anders Sanzén fra «Jo Strømgren Kompani» er utdannet fra «École internationale de théâtre Jacques Lecoq» i Paris og jobbet med studentene i arbeid med Lecoqs fysiske fortellermetoder frem mot en visning etter tre uker.

Videre har teatergruppen Feil Teater, som nettopp vant en Heddapris, undervist i hvordan bygge opp en teatergruppe i det frie feltet.

Andre semester startet med at skuespiller og pedagog ved skolen Maiken Schjøll Frisch (som også nettopp vant en Heddapris!) veiledet studentene i sans og improvisasjon, og arbeidet resulterte i en visning av utdrag av stykket «Dette er ikke oss» av Monica Isakstuen. Arbeidet ble vist en rekke ganger på skolen, og skal vises på Oslo Fringe Festival på SALT til høsten!

Anders Sanzén kom tilbake for å jobbe med nonverbal historiefortelling og med nøytral maske, og arbeidet resulterte også i en visning.

I tillegg til alt det fantastiske sceniske arbeidet vi har psykolog Karen Kollien Nygaard undervist og veiledet studentene i utøverpsykologi gjennom hele året, som et viktig verktøy for alle frilansende kunstnere.

Kunstnerisk leder og produsent for DeWangen Productions, Claire de Wangen, veiledet studentene i arbeid med stedspesifikt teater og sammen fant vi stedet hvor klassen skulle ende opp med å sette vise sin eksamensproduksjon: Nedre Blindern Gård.

Skuespiller Madeleine Røseth veiledet studentene videre i manusutviklingen av forestillingen som fikk navnet «Tidsmenasjeriet». Forestillingen ble svært vellykket, og ventes å bli tatt opp igjen høsten 2023 og våren 2024, da studentene har fått til en samarbeidsavtale med Nils Norman Iversen som driver gården.»

Avslutningsvis ber vi Christer beskrive hvordan han ser videreutdanningen som relevant for studentenes utvikling personlig?

«Som ung nyutdannet scenekunstner er dette et ekstremt relevant studium. Studentene lærer å bli selvstendige, å ta ansvar for egen utvikling og de lærer å bygge opp en teaterproduksjon fra idé til ferdig produkt.

De blir veiledet i å skrive søknader og hvilke støtteordninger som finnes relevante for en fri gruppe å søke på.

De har bygget opp et nettverk av forskjellige kunstnere som har bidratt med å veilede dem, og de har blitt kjent med institusjoner som blant annet Norsk Scenekunstbruk.

Konklusjonen er at de nå er rustet til å gå ut i det frie kunstfeltet med både selvtillit og selvinnsikt, og de har fått ny kunnskap om å drive og drifte en egen teatergruppe!

Derfor er det forresten særlig gledelig at Vebjørn i klassen nettopp er bevilget plass på «Introduksjonsseminar for nyetablerte scenekunstnere» i regi av Kulturtanken som én av åtte deltakere, på vegne av kompaniet studentene har etablert i år!»

"Alt hadde vært perfekt" på Kortfilmfestivalen i Grimstad

Fri, 02 Jun 2023 07:45:15 GMT

Nominasjonen

Filmen "Alt hadde vært perfekt" av Mia Sunniva Øveraas Krokaas, som studerer filmregi på NSKI Høyskole, blir vist under årets Kortfilmfestival i Grimstad. Mia forteller litt om hvordan dette gikk til.

Jeg tror grunnen til at den er blitt nominert er fordi det skinner gjennom hvor gøy vi hadde det når vi laga det. Tilbakemeldingene jeg får er at man kjenner på en livsglede og at man blir glad av å se filmen, og det tror jeg er fordi hele idéen og prosessen har sprunget ut av gleden av å lage film og fortelle historier.
Filmen starta som et sommerprosjekt som begynte med at jeg hadde veldig lyst til å utforske og bruke det jeg hadde lært av personinstruksjon i 1.klasse sammen med skuespillerene. Jeg involverte skuespillerene Nora Egerdahl og Louise Waage Anda (som begge studerer skuespill på NSKI) tidlig i prosessen slik at vi kunne jobbe tett sammen i utformingen av karakterer og historie. Jeg fikk også manusveiledning fra manusstudent Max Maresch Hoogeboom, og stor hjelp fra regiklassen min og andre elever som har stilt opp som både crew og statister.
Visningen på kortfilmfestivalen er selvfølgelig veldig stas! Spesielt fordi at filmen aldri ble laga med noe mål om å få vist den fram eller å få noen nominasjon, så at den nå skal vises i Grimstad er veldig stort.

Foto av: Theodor Hjelmtveit

Alt hadde vært perfekt - Kortfilmfestivalen